Riksvegen Vestover

Eg har lest novella "Riksvegen vestover" av Kjartan Fløgstad. Novella er skrevet i eg-person, og handlar om eg-personen som er drosjesjåfør i Oslo. Han er ute på jobb og må køyre ein mann heim til Gudbrandsdalen før halv elleve på kvelden. Passasjeren, Osvald heiter han, sit i baksetet med 2 kasser ølflaskar på kvar side av seg. Han drikk flaske på flaske, og må ut å slå lens fleire gonger. Han er villig til å betale ein stor pengesum til taxisjåføren (eg-personen), så lenge han kjem fram til Gudbrandsdalen innan halv elleve på kvelden. Ikkje nok med at han måtte slå lens fleire gonger på resa, men han blei svolten og inviterte med seg taxisjåføren (eg-personen) på middag. Det ble ein stopp på ein kafé' i Høydalsmo der dei åt ein schnizel kvar seg av ein sum på 12 kroner. 
Osvald sovna etter nokså mange øl, og da han vakna opp att kasta han hovudet sitt ut av vindauget og begynte å spy. Da dei endeleg kom fram til Gudbrandsdalen stoppa dei på ein kafé' kvar Osvald skulle. Han skulle treffe Anita, servitrisa. Han var nok veldig sjarmert av ho, men det ende med at taxisjåføren (eg-porsjonen) kom til sengs med servitrisa til slutt den natta.

Kjartan Fløgstad - nynorskforfattar

Fødd - 7. juni 1944

Kjartan Fløgstad er ein norsk, nokså kjent forfattar. Han ble fødd 7. juni 1944 i industristaden Sauda i Rogaland. Ein mann på 69 år. Fløgstad er mest kjent for å skrive dikt, romanar og sakprosa på nynorsk. Han debuterte som forfattar i 1968 med diktsamlinga "Valfart". Universitetet i Bergen var plassen han studerte. Etter studiane arbeidde han som industriarbeidar og sjømann ei stund før forfattarskapet starta. 

I 1970 debuterte han som prosaforfattar med den "Hemmelege jubel" og to år seinare i 1972 publiserte han novellesamlinga "Fangliner". Handlinga i disse bøkene er frå hans egne erfaringar på sjøen som sjømann og industriarbeidar. Han kjem med presise skisser for kvardagen deira i arbeidde. 

Det var med romanen "Dalen Portland" i 1977 som var sjølveste gjennombrottet hans. Her skildra han det norske industrisamfunnet gjennom 2 generasjoner. Året etter i 1978 stakk han av med æren tå "Den nordiske råds litteraturpris" for Dalen Portland.

Flere nynorske forfattere fra 1970

I dette innlegget kan du lese om flere nynorske forfattere enn de du fikk et innblikk av i forrige innlegg.

Jon Fosse 54 år (f. 29. september 1959)

Han er en norsk forfatter og dramatiker. Han er kjent for å skrive barnebøker, romaner, essayer, dikt, noveller og skuespill. Verkene hans er blant annet oversatt til 40 forskjellige språk. 

- Raut, svart (1983) roman
- Engel med vatn i augane (1986) dikt

Ragnar Hovland 61 år (f. 15. april 1962)

Kjent for dramatiker, forfatter og oversetter. Han skriver for barn, ungdom og voksne mennesker. Selvsagt skriver han på nynorsk. Han er også musiker.

- Debuterte som forfatter (1979) roman: "Alltid fleire dagar"

- Eline og Julie tar ferja (1994) roman utdrag:

Med hjelp frå barndomsvenninna Julie og privatdetektiven Herman, prøver Eline å finne ut kvifor kjærasten hennar, politimannen Ivar Martinsen, vart skoten. 

Agnes Ravatn 30 år (f. 8. februar 1983)

Hun er en norsk forfatter og skribent. Hun har blant annet utgitt en bok sammen med 3 andre damer.

- Debuterte med sin første roman (2007) "Veke 57)

BILIOGRAFI:

- Fugletrubunalet (2013) roman

- Folkelesnad (2011) essay

- Stiltilstand (2009)

- Ikke til hjemlån (2008

Tore Elias Hoel 60 år (f. 14. desember 1953)

Han er kjent for å være lektor, lyriker og ungdoms forfatter. Har har skrevet 6 ungdomsromaner, to diktsamlinger og 2 libretto tilført i opera for barn.

I (2003) fikk han Blix-prisen

- Å fange en hval (1979) diktsamling

- Presidentens ro (1981) diktsamling 

Edvard Hoem 64 år (f. 10. mars 1949)

En stor forfatter. Han har blant annet skrevet et 4 binds biografi om Bjørn Stjerne Bjørnson.Det første bindet ble gitt ut i forbindelse med Bjørnson.jubileet i 2010. og det fjerde bindet ble utgitt i begynnelsen av 2013.

- Han debuterte med diktsamlinga "Som grønne musikantar" (1969)

- Landet av honning og aske (1970) bok

- Kjærleikens ferjereiser (1974) Roman

Det første avsnittet i romanen:

Han kjøper lokalavisene for Møre og Romsdal i ein Narvesenkiosk i Oslo sentrum, ein regnvérskveld i slutten av oktober. Han tar trikken heim til hybelen og set seg for å finne ut kva som står. Han skulle kjenne det landskapet avisene snakkar om, men han finn ikkje fram i ei einaste. Han slår opp på Vest-Norge i eit atlas, det er like gale. Da riv han varetrekket av skrivemaskinen og går i gang:

    For siste gong!

    For absolutt siste gong!

    Kyststripa mellom Stad og Smøla er forfalska! Kva skal folk tru om resten da? La oss rette på det før det blir for seint.

    Han legg til ti nye sjømil uryddig hav på det landet, og ei samling forblåsne fjordbygder innanfor. Strør ut nokre øyar av middels norsk merke og holmar med skogkrullar på. Fører opp nokre ekstra strekningar på rutenettet til Møre og Romsdal Fylkesbåtar, og ein landkommune ingen har høyrt om før: Ramvik.

    Dette er Norge, skriv han.

OPPSUMMERING OG EGEN MENING: 

Jeg synes denne oppgaven har vært veldig spennende å arbeide med i den perioden vi har drevet med det. Jeg synes det er interessant og lærerikt å finne ut om forfattere og verkene deres. Spesielt når det er nynorsk, for det er mange av disse forfatterne her jeg ikke ante hvem var. Så da har jeg lært noe nytt i denne perioden også. Det er jo fint å se tilbake på det om jeg skulle trenge det i andre forbindelser enn norsk og nynorsk. Nynorsk kan jo faktisk være spennende, selv om det er krevende å skrive. 

Nynorske forfattere fra 1970

Vi fikk en oppgave om å finne nynorske forfattere som skrev fra/rundt 1970-tallet og frem til i dag. I tillegg til dette, også finne eksempler på tekster de har skrevet. Ubegrenset antall, men alltid greit med så mange som mulig.

Kjartan Fløgstad 69 år (f. 7. juni 1944)

Han har for det meste skrevet diktsamlinger, men også romaner og essays.

- Valfart (1968) --> dikt

- Sememoniar (1969) --> dikt

Rune Belsvik 57 år  (f. 14. april 1956)

Han er mest kjent som forfatter, dramatiker og barnebokforfatter. Han har blant annet fått nynorsk litteraturprisen. 

- Ingen drittunger lenger (1979) Ungdomssroman

- Forteljingane mine (1981) Barnebok

Intervju om hvordan han begynte som forfatter:

 «...ute blant dei andre kjende eg meg ofte sliten, fordi det alltid gjaldt å vera blant dei beste. Ikkje berre i idretten, men også i gjengen. Eg måtte liksom kjempa for ein plass heile tida, og ofte gjorde eg meg tøffare enn eg var. Straks eg var aleine på rommet kjende eg meg så skamfull, for då visste eg med ein gong kor redd eg eigentleg var for ikkje å strekka til. Eg kunne liksom ikkje imponera meg sjølv. Ein kveld sat eg med papir og blyant og alle dei redde tankane fossa ut av meg og ned på papiret. det kjendes så merkeleg godt og fredfullt etterpå. Frå den kvelden gjekk eg av og til heim før eg måtte. Eg lengta etter å få ut dei vanskelege tankane. Eg lengta etter den freden som kom etterpå. På ein rar måte kom eg meg sjølv og andre nærare når eg gøymde meg vekk med blyanten og papiret. Slik begynte det, og slik heldt det fram.»

Haldis Moren Vesaas (f. 18. november 1907 - d. 8. september 1995)

Hun var ei dame som kom fra Trysil og var gift med forfatteren Tarjei Vesaas. Hun skrev for det meste dikt, kjærlighetsdikt og skrev selvsagt på nynorsk. 

- Lykkelege hender (1936)

Lykkelege hender!

Frå gjerning til gjerning som ligg og ventar
berre på dei
går dei dagen lang.

Tene ved livsens grunnkjelder får dei.
Hendene skaper brød,
deler ut føde ved dekte bord, til svoltne munnar.
Tøy glir igjennom dei, blir til klær
klær glir igjennom dei, blir reine og glatte,
sveiper seg angande kring lemmene våre,
ligg og lyser kvitt over bord og seng.
Flekker og støv og søle kverv under hendene,
dei vil at alt ikring dei skal skine.

Lykkelege hender -
vatn lever dei i, og tek i tre,
i jønn og i mangt slags metall,
kaldt og varmt,
kveiker lys, gjer opp varme.
Blomar får dei røre ved, og alt som skal vekse,
stryke eit dyr over pelsen,
stø opp ei plante som held på bognar,
halde vârt kring ei kosteleg bok.
Heile dagen er hendene fulle.

Og kvelden kjem til dei
med nye gåver:
klær, vatn,
puter å glatte,
eit barns fine hud og mjuke hår
å røre varleg,
eit elska andlet
med trøytte drag.

Og når natta er der
søv dei inn i mørkret
stille og varme
hos to andre stille og varme hender.

Lykkelege hender.
Ein gang skal det bli sælt
å få kvile for godt.

Are Kalvø 44 år (f. 31. desember 1969)

Han debuterte som programleder på radioen med programmene hallo i luken" og på nattradioen. Han var også en stund å se på tv-skjermen, før han debuterte som forfatter i 1994.

Han er kjent for sin ironiske stil i tekstene sine.

- Absolutt Oslo  (1994) - bok

- Nød (2004) - første skjønnlitterære tekst

Einar Økland 73 år (f. 17. januar 1940)

Han er en norsk psykolog, essayist, lyriker, dramatiker, forfatter og kritiker. 

- Han debuterte som lyriker i 1963 "Ein gul dag"

- Georg sit du godt? (1968) - drama

Denne sammarbeidet han på sammen med Dag Solstad, som vi tidligere har les en bok av.

Brit Bildøen 51 år (f. 28. januar 1962)

Hun er en forfatter og lyriker, men jobbet tidligere som bibliotekar. Hun har skrevet en god del dikt, romaner og noen barnebøker.

- Debuterte med "Bilde av menn" (1991) - dikt

- Eit anna eple (1992) - roman

Poesi

Her er noen dikt jeg har funnet som falt i smak.

DU BÆRRE

du berre såg på meg
du visste med ein gong
kva eg ville ha 

eg visste det nesten
ikkje sjølv ein gong 

men du berre rette
fram handa den gongen

og sa: her er eg 

Link: http://www.nynorskbok.no/2007/10/02/oskar-stein-bj%C3%B8rlykke-hoppe-i-havet-%E2%80%93-dikt-for-barn/

Skrevet av: Oskar Stein Bjørlykke

HVORFOR GRÅTER DU

Hvorfor gråter du, der ingen ser dine tårer
hvorfor skjuler du sårhetens sanne jeg
er det vonde for stort til å deles
ikke gjem det for lenge, innom deg.

Jeg vil trøste og dele dine tanker
jeg vil stå ved din side der du går
men du vender alltid blikket bort
din hverdag blir trist og grå.

Hvorfor gråter du min venn
Jeg vil blåse dine tårer ut på havet
La sjøsprøyten fange dine sorger,
og skylle dem utover skumtoppene som bruser langt der ute.

Hør vinden hviske deg i øret, alle ord som ei ble sakt
og ta vare på det minnet som vi tente her i natt.
Hvorfor gråter du min venn, la solen få tørke dine kinn
Kjenn at vennskap varmer mer og tar deg bort fra storm og vind.

Link:http://dikt.org/Hvorfor_gr%C3%A5ter_du

Skrevet av: Marit Irene Jensen

Språk, identitet og nasjonbygging

Vi fikk som oppgave å finne ut litt om språk, identitet og nasjonbygging. Ved hjelp av tekster, videoklipp, linker osv.

Språk:


Link til sang: http://www.youtube.com/watch?v=u55C-LBggdE

Nasjonbygging:


Link til et interessant og lærerikt videoklipp: http://ndla.no/nb/node/56332

"Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging var at man ville ha en egen identitet. Språket spilte en stor rolle når det kom til en nasjons identitet og nasjonalfølelse. I og med at Norge hadde dansk som skriftspråk, kan det å endelig få et eget språk hjelpe nasjonsbyggingen"

Link/Kilde: http://ostlandslefsa.blogspot.no/2011/12/1-peik-pa-samanhengen-mellom-sprak-og.html

Identitet:

Identitet handler om hvem du er som person og folk rundt deg.

Genanse og verdighet - Dag Solstad

Oppgave 1:

I et intervju sier Dag Solstad:
«Visst skal de kjede seg! Det skulle bare mangle om de ikke kjedet seg når kulturarven ble gjennomgått. Det hadde ikke vært mye til kulturarv hvis det ypperste vi hadde innen litteratur fullt ut ble forstått og verdsatt av 18 år gamle, umodne mennesker, med banale såpeoperadrømmer i hodet. Skal man strebe mot landets høyeste allmennutdannelse, kreves det blant annet at man setter seg inn i Ibsens diktning, siden Ibsen altså var norsk, og det skal være kjedelig! Her har det forresten skjedd en kolossal forflatning. I dag har man ikke engang vett til å skamme seg hvis man ikke forstår seg på Ibsen.»
(Skolefokus nr. 4 1995).

Jeg er egentlig litt enig i det Dag Solstad skriver. Det er veldig vanskelig å sette seg inn i kulturarven og i det Ibsen skriver i diktene sine. Det er klart det er mye som en må forstå seg på. Det er vanskelig å få med seg handlingene i diktene hans fordi det er så mange gammeldagse ord og begreper for oss ungdommen i dag. Jeg tenker hvis man som person virkelig skal lære seg det, så må man være innstilt og motivert til det. Ofte så hører man rykter om at det er kjedelig og da får man med en gang feil innstilling. Ved siden av, så vil jeg tørre å påstå at uansett hvor gammel man er, så blir man aldri moden nok for Ibsen.

Oppgave 2:

Er Elias Rukla en typisk lærer i videregående skole i dag? Begrunn svaret ditt.

Nei, jeg vil ikke si at Elias Rukla er en typisk videregående skole lærer i dag. Det som ble beskrevet i boka får jeg ikke helt til å stemme med hvordan ting er på skolene i dag. Elias Rukla drakk seg som oftest full hver kveld, og kom bakrus på skolen dagen etter da han skulle undervise. Måten han oppfører seg på både i nærheten av elevene sine og kolleger gjør med en gang at vi forstår at han ikke er en hverdagslig lærer i dag. Han går lett ut av kontroll og virker ikke helt som han klarer å være seg selv i nærheten av verken elevene eller kolleger.

Jeg føler at han ikke klarer å formidle sine kunnskaper videre til elevene sine på en måte slik at de er villige til lære noe og følge med. Han bruker en mer gamledags metode som ble brukt i den tiden han var lærer og underviste. Det gjorde at det kanskje ble vanskeligere for elevene å følge med og lære. Lærerne i dag vil jeg si har mer oversikt over hvordan de skal undervise elvene sine. De har flere kunnskaper om hvordan de skal få elevene til å bli mer interessant i skolegangen. I tillegg tror jeg alle lærerne har det veldig hyggelig sammen i frikvarteret på skolen i dag,  enn hva vi fikk innblikk av i boka.

Oppgave 3:

Noen har karakterisert Eva Linde som «sleeping beauty». Er du enig i det? Er hun typisk for norske jenter i dag? 

Ja, jeg kan si meg enig i at Eva Linde passer tittelen «sleeping beauty» som beskrevet i boka. Det passer beskrivelsene veldig ettersom det er hva vi får innblikk av henne i boka. Hun sover for det meste, og det kan jeg faktisk si meg enig i at jeg kjenner igjen oss norske jenter. Samtidig synes jeg ikke helt at hun er typisk for norske jenter i dag. Hun blir beskrevet som nydelig og perfekt dame, men jeg forbinder henne mer som innadvendt og har vanskelig for å utdype følelsene sine og åpne seg som person for Elias Rukla om sitt tidligere liv. Det at hun er så vakker og får lange blikk på gaten, forbinder jeg med henne at hun ikke er særlig interessert. Hun er kanskje ikke like utadvendt som vi kanskje får i tankene etter å ha lest boka.

Oppgave 4:

Corneliussen er utdannet i filosofi og kan sannsynlig vis gjøre en bra karriere på universitetet. I stedet reiser han til New York og begynner i media og reklamebransjen. En lærer er en som formidler kultur og kunnskap. Film og reklame formidler også kultur og kunnskap. Hva tror du du lærer mest av: Lese Ibsen eller se film og TV? Er det nødvendig å gjøre begge deler for å bli et godt utdannet menneske i dag?

Jeg mener det er nødvendig for oss elever både med å lese om Ibsen og se på tv og film, (selv om jeg selv lærer best ved å se på tv og film). For å få et mest mulig bredest grunnlag om den moderne tid i dag og fortiden. Jeg mener man får kunnskaper av begge deler, og det er veldig viktig med variasjon i undervisningen. For mye teori kan gjøre det kjedelig for elevene på skolen, mens med for mye av det gode (film og tv) kan gjøre elevene ufokusert i lengden, så jeg tror derfor det er viktig å variere i undervisningen uansett for å få tak i de ulike kunnskapene og godene for å få en bra utdanning som mulig. Det handler ikke bare om hva du lærer, men også av egne kunnskaper og erfaringer for å få en god utdanning.